Tibetansk Spaniel - også kalt Tibbe -tilhører gruppen av små tibetanske hunderaser. I flere sammenhenger også omtalt som tempelhunder. Etter all sannsynlighet stammer den fra fjellene i Tibet. Avbildinger av hunder i mer enn 3000 år gammel østlig kunst er bl.a. med på å bekrefte opprinnelsen. At rasen er så gammel, blir imidlertid feil, men at den er gammel er det ingen tvil om. De tibetanske munkene brukte dem som selskapshunder og vakthunder. I og med at de var så små ble de også brukt som sengevarmere i kalde vinternetter. Om dagene lå den gjerne på tempelmuren og holdt utkikk. Når det kom fremmede varslet den skarpt og konsist. Vakthundegenskapene har den fortsatt, men den er på ingen måte noen "gneldre hund" - heller tvert om. Vakthundegenskapene kommer godt til uttrykk dersom den får sitte å se ut av vinduet. Noen hevder at en må være intelligent for å eie/oppdra en Tibbe. Om de da mener intelligent i ordets betydning vet vi ikke, men tviler på at det er iq som er avgjørende om hvorvidt man er istand til å eie/oppdra en Tibbe eller ikke. Tror det holder lenge med vanlig sunn fornuft + å "forstå" rasen. Å oppdra en Tibbe kan by på utfordringer, selv for de mer erfarne. Den kan være veldig sta og må som oftest ha en - god - grunn for å gjøre det den blir bedt til. Med sin stahet og - til tider - merkelige påfunn, kan den drive eieren sin fra vettet. Har den først satt seg noe i hodet og/eller har blitt nysgjerrig på noe, kan selv lokking med en skikkelig gobit ikke være nok til at den lystrer. Gobiter kan den også avvise dersom den ikke får det slik den vil. Å være konsekvent og bestemt i oppdragelsen av hund, gjelder for alle raser, men kanskje spesielt for Tibben.